Om man spør eksperter om hvorfor Liverpool ikke har vunnet et ligagull siden 1990 er det spesielt en grunn som stadig går igjen: Bomkjøp.
Enorme overgangssummer og høye forventninger som ikke har blitt innfridd har kjennetegnet litt for mange av klubbens kjøp i Premier League-æraen. Her er seks kjøp som får Liverpool-supporterne til å grøsse.
Det ligger enorme forventninger på skuldrene til de spillerne som ikler seg Liverpool-drakten. Spesielt om en høy overgangssum er involvert. Her er seks kjøp gjort i Premier League-æraen som vil få Liverpool-fansen til å rødme.
Robbie Keane (2008-2009)
Den irske storscoreren hadde seks suksessrike sesonger bak seg i Tottenham da Liverpool signerte han for litt over 200 millioner kroner sommeren 2008. En stiv pris, men flere Liverpool-fans mente nok det ville være verdt det om han kunne kopiere formen i Tottenham.
Keane, som hadde Liverpool som favorittklubb i barndommen, fant aldri rytmen på Anfield. Laget spilte dårligere når han og Fernando Torres spilte sammen på topp i 4-4-2. Liverpool-manager Rafael Benitez foretrakk et system med en spiss på topp. Etter bare syv scoringer, hentet Tottenham tilbake spissen i januarvinduet samme sesong. Liverpool solgte med et tap på rundt 80 millioner kroner.
[arve url=»https://youtu.be/j4-lAiQHMp8″ /]
Bernard Diomède (2000-2003)
Han er kanskje ikke den spilleren Liverpool-fansen husker best, noe som ikke er så rart. Diomède fikk bare fem kamper for Liverpool. Den franske vingen ble imidlertid hentet for 30 millioner kroner – og med seg i bagasjen hadde han en gullmedalje fra VM på hjemmebane i 1998.
På Anfield fikk han dessverre aldri vist hvorfor han hadde den. Han så ut til å ha debutert med en scoring på brassespark i debuten mot Sunderland, men målet ble annullert siden dommeren ikke fikk med seg at skuddet gikk over mållinjen. Han ble lånt ut til Ajaccio i 2003 og spilte aldri igjen for Liverpool.
Nigel Clough (1993-1996)
Ting kunne virkelig gått annerledes: Da Nottingham Forest rykket ned i 1993, gikk Roy Keane til Manchester United, mens Nigel Clough gikk til Liverpool. Kontrastene i karrièrene deres etterpå er illustrerende for hvordan United har dominert i Premier League-æraen, mens Liverpool fortsatt venter på ligagullet.
Manager Graeme Souness hadde identifisert Clough som den talentfulle angrepsspilleren Liverpool trengte. Klubben punget ut i underkant av 30 millioner kroner – mye penger på den tiden og klubbens nest dyreste overgang noensinne på det tidspunktet.
Håpet var at Clough kunne fore toppscorer Ian Rush, i tillegg til å finne nettet på egenhånd. Scenen var satt for at The Kop skulle få en ny helt. Souness ga han også den ikoniske syverdrakten. Clough startet godt, men dabbet snart av. Han mistet snart plassen på laget, da en pur ung spiss ved navn Robbie Fowler plutselig dukket opp. Clough forlot Liverpool i januar 1996 etter å ha scoret bare syv mål.
[arve url=»https://youtu.be/lG_us7xnSQE» /]
Alberto Aquilani (2009-2012)
Salget av Xabi Alonso sommeren 2009 ble et vendepunkt i Rafael Benitez» regjeringstid i Liverpool. Laget hadde vært nære ligatittelen sesongen før, mye takket være en sittende midtbane bestående av Alonso og Javier Mascherano.
Alonsos erstatter het Alberto Aquilani. Italieneren var en skikkelig kjæledegge blant Roma-fansen, deretter kallenavnet «Il Principino» (Den lille prinsen). Ryktet og overgangssummen på nesten 200 millioner kroner førte med seg store forventinger.
Aquilani fikk en vanskelig start. Han var skadet de første månedene av Liverpool-karrieren. Da han endelig kom på banen, ble det tydelig at han var noe helt annet enn en dyp playmaker, slik Alonso var. Aquilani foretrakk å operere lengre fremme på banen, i en mer dynamisk rolle. Han begynte å komme mer til sin rette mot slutten av sesongen. En imponerende prestasjon og en scoring i Europa League-semifinalen mot Atletico Madrid viste det. Liverpool røk imidlertid ut, i tillegg til at de havnet på syvendeplass. Det førte til at Benitez fikk sparken, noe som også fikk konsekvenser for Aquilani.
Hverken Roy Hodgson eller Kenny Dalglish ønsket å benytte seg noe særlig av han. Utlån til Juventus og Milan ble løsningen. Til slutt ble han kjøpt av Fiorentina i 2012. Da hadde han totalt spilt 28 kamper og scoret to mål for Liverpool. En svært dyr spiller i drift for Merseyside-klubben.
El Hadji Diouf (2002-2005)
Liverpool-fansen trodde den siste brikken i puslespillet var på plass da Diouf ble signert for 100 millioner kroner før 2002/2003-sesongen. Angrepsspilleren hadde herjet for Senegal under verdensmesterskapet samme sommer. Nå skulle han skyte Liverpool til Premier League-tronen.
To mål i debuten ble dessverre det eneste positive høydepunktet hans på Anfield. Etterpå stoppet målene fullstendig opp og han ble kritisert for dårlige holdninger. Bunnpunktet kom da han spyttet mot en Celtic-fan under en UEFA-cupkamp. Sesongen etter scoret han ikke ett eneste mål. Få Liverpool-fans var lei seg da han dro til Bolton, først på lån i 2004, og så permanent året etter.
Andy Carroll (2011-2013)
De fleste er kjente med omstendighetene rundt Carrolls overgang til Liverpool på Deadline Day i 2011. Klubben behøvde desperat en spiss da Fernando Torres stakk til Chelsea. Carroll hadde imponert stort for et godt Newcastle-lag tidligere i løpet av sesongen og punget ut 350 millioner kroner. Det var klubbens største overgangssum inntil i sommer. Fansen drømte om en dødelig duo bestående av han og Luis Suarez. Enkeltes forventninger var faktisk høyere til Carroll enn Suarez…
Hans første halvår i rødt var preget av en skade han hadde før han signerte. Han gjorde comeback før sommeren – og forventningene ble ikke akkurat dempet etter to flotte scoringer mot Manchester City. Sesongen som fulgte ble imidlertid preget av frustrasjon. Geordien fant nettet bare ni ganger, riktignok var ett av dem seiersmålet i FA-cupsemifinalen mot Everton.
[arve url=»https://youtu.be/GyhKGsaS7r4?t=5m3s» /]
Carroll kunne kanskje hevet seg ett hakk i sesongen som fulgte, men den nye manageren, Brendan Rodgers, foretrakk åpenbart ikke spillere av hans type. Han ble lånt ut til West Ham, som kjøpte han i mai året etter. Dermed ble det med drømmene om et vilt angrep med Carroll og Suarez stående som kun drømmer…
