Jakob Ingebrigtsen tok ordet i retten

Jakob Ingebrigtsen tok ordet i retten, under rettssakens siste dag.

Friidrettstreneren Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for vold i nære relasjoner, hvor Jakob Ingebrigtsen og lillesøsteren har status som fornærmede.

Treneren nekter for all straffskyld.

Han ble tiltalt etter at sønnene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen stod frem om oppførselen hans i en kronikk i VG.

Flere familiemedlemmer og velkjente profiler har avlagt sine forklaringer i retten, blant annet Ingebrigtsen-brødrene, deres bestemor og Narve Gilje Nordås.

Tone Ingebrigtsen har også vitnet i saken. Det var ventet stor spenning om hun kom til å vitne eller ei, ettersom hun ikke er pålagt å vitne som tiltales ektefelle.

Hun bestemte seg for å møte opp i vitneboksen, men forklarte til retten at hun ikke kom til å gi en forklaring med mindre det skjedde bak lukkede dører.

Retten bestemte seg for å godkjenne forespørselen hennes.

Denne uken har bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen og forsvarsadvokat John Christian Elden meddelt sine prosedyrer.

Påtalemyndigheten har bedt om at tiltalte skal straffes med to og et halvt års fengsel.

Jakob Ingebrigtsen tok ordet

Torsdag, under rettssakens siste dag, møtte Jakob Ingebrigtsen opp i tingretten.

Han satte seg med bistandsadvokat Larsen, og bestemte seg for å ta ordet.

– Jeg ønsker å gi en sluttkommentar til denne saken. Det er ikke noe jeg har sett fram til, slik starter Jakob Ingebrigtsen.

– For jeg og mine søsken har rettsforhandlingene i Sandnes fått store og opprivende konsekvenser, uansett hvordan dommen kommer til å se ut. Vi har hele tida visst dette, likevel har det vært viktig å fortelle historien vår.

– Jeg har skjønt at forsvarerne må angripe min troverdighet, og det gjør de på samme måte som tiltalte alt har gjort. Med å benekte andre sannheter enn sin egen. Det er deres jobb, men strategien er gjenkjennelig fra det jeg har levd under selv i mange år.

– Jeg vet hva jeg har opplevd med tiltalte fra jeg var liten gutt, og jeg har ikke hatt noen motiver for å lyve. Det er flaut å være offer for familien vår, og det passer ikke inn i det bildet man har om seg sjøl sin familie. Vi vil alle bære med oss bagasje fra denne rettssaken.

– Noen vil bære ting enn andre, men sluttprosedyrene setter et mentalt punktum for meg og mine søsken i familiesaken hele Norge har tatt del i. Vi skal selvfølgelig gjøre vår plikt i et eventuelt videre rettsløp hvis dette kreves. Men mentalt kommer vi videre.

– Vi er heldige som kan det. Mange barn opplever lignende utfordringer som de vi har fortalt om. Mange har det verre.

– Jeg håper inderlig at disse ikke glemmes når kameraene skrus av her i tingretten. Mange ønsker å snakke med meg om hvordan jeg har det i forbindelse med denne rettssaken, spesielt journalister. Jeg har ikke svart på disse henvendelsene. Men svaret for meg er ganske enkelt.

– Jeg er trist

– Jeg er trist, fordi jeg ikke har fått de erkjennelsene jeg hadde håpa på. Jeg er lei meg for at så mange utforstående har blitt trukket inn i vår familiesituasjon, forsetter Jakob Ingebrigtsen.

– Samtidig er jeg inderlig og oppriktig takknemlig for den enorme støtten. Jeg og mine søsken har fått, både av folk som står oss nær, og folk vi ikke kjenner. Det å bli trodd betyr ekstremt mye. Jeg har det òg fint. Jeg kjenner på en stor lettelse, nå som vi ikke lenger trenger å skjule historien min. Vil saken påvirke meg som idrettsutøver? Helt sikkert.

– Men den har definitivt knytta oss søsken og min nye familie nærmere. Og det er ting som betyr mer enn noe annet. Én ting som derimot ikke har endra seg. Jeg har fortsatt ikke lyst til å svare på noen spørsmål fra pressen om denne saken. Minnenes historie har blitt grundig belyst i retten. Derimot har jeg en liten bønn, og en oppfordring til alle dere journalister.

– Bruk heller den kraften dere har til å omtale de som virkelig trenger omtale. Bruk heller hvordan vi kan hjelpe alle de ungene som ikke har det bra. De som ikke er i en posisjon til å gå videre med livene sine. Alle de som har fulgt rettssaken, som har tatt mot til seg, plukket opp telefonen og ringt til et hjelpenummer for å fortelle om sin situasjon. Det er mange av dem. Men ikke alle disse kan springe fra problemene sine, avslutter han.

Trenger du noen å snakke med?

Vold- og overgrepslinjen er en hjelpetelefon og chat for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. Tjenesten driftes av Krisesentersekretariatet og Oslo Krisesenter: Telefonnummer: 116 006.
Mental Helses hjelpetelefon kan gratis nås på nummer 116 123.
Politiet har en egen hjelpeside med spørsmål og svar om vold i nære relasjoner.

Del gjerne denne artikkelen videre med dine venner.