
OL-helten Bjørg Eva Jensen (65) vil for alltid stå igjen med gullskrift i norsk idrettshistorie. Dette gjør hun i dag.
Bjørg Eva Jensen var et stort idrettstalent som ung, og var meget aktiv. Etter hvert viste det seg at hun var et av landets fremste håp på skøyteisen.
I 1980 tok hun bronse under allround-VM på Hamar, og sikret seg NM-gull på Tynset samme år. Hun tok også junior-VM-gull i Assen.
Allikevel skulle året 1980 huskes for en annen triumf fra Jensen. I en alder av kun 20 år hamlet hun opp med de største.
Under vinter-OL i Placid Lake ble Jensen historisk. Hun sikret seg OL-gull på 3000 meter, hvor hun slo stjernen Beth Heiden.
Jensen var den eneste norske som tok OL-gull i 1980. Hun var også den første norske kvinnen til å ta OL-gull på skøyter.
Skøyteløperen valgte å legge opp noen få år senere, i en alder av 25 år. Hun la opp i protest, etter Øst-Tysklands mistenkelige dominans. I 2010 kom det frem at nasjonen hadde brukt stimulerende midler for å fremme sine prestasjoner.
I alt vant Jensen 23 norske skøytemesterskap og 78 distanseseire. I tillegg til en rekke EM- og VM-medaljer.
Hun er fremdeles den eneste kvinnen til å ta olympisk gull på langdistanse skøyter. Jensen var med på å bane en vei for kvinner i en meget mannsdominert idrett.
Bjørg Eva Jensen om OL-gullet
Jensen kan se tilbake på en meget imponerende karriere på skøyteisen. I tillegg til den sensasjonelle OL-gullmedaljen, satte hun også en rekke verdensrekorder, både på 5000 og 10.000 meter.
Karrierens høydepunkt var OL-gullet i Lake Placid.
– Det var helt fantastisk. Det kan ikke beskrives egentlig, sier Jensen til Sportsbibelen.
Jensen var juniorutøver da hun reiste til Lake Placid. Det var få som hadde ventet at hun skulle bite såpass hardt fra seg under lekene. En måned før mesterskapet hadde hun dog vunnet 3000 meter all-round under VM på Hamar.
Hennes tøffeste konkurrent i løpet var Beth Heiden. Det var også Jensens forbilde.
Heiden ble passert etter den siste svingen, og Jensen kunne feire norsk OL-gull på 3000 meter.
– Helt fantastisk! Jeg var den eneste gullmedaljen og jeg var junior. Jeg kom rett fra junior-VM, hadde vunnet junior-VM sammenlagt, og da gikk det ei uke etterpå. Så vinner jeg da Senior-OL da. Så det var veldig stort, sier Jensen og legger til:
– Men det jeg var veldig glad for det var at jeg fikk igjen for alle de treningstimene mine og lagt ned enormt mye. Trente rundt 25 og 30 timer i uka. Masse trening, pluss at jeg hadde skole. Jeg gikk på idrettsgymnas ved siden av, så det var jo tøft da jeg sto opp klokken fem om morgenen og trente halvannen time før jeg skulle på skolen, og så var det skole frem til ti på tre, og så var det tre timer på kvelden. Jeg var en målrettet dame.
Etter OL-gullet ble Jensen tildelt flere ærespriser, blant annet Fearnleys olympiske ærespris, Sportsjournalistenes statuett, Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris og Egebergs Ærespris.
Artikkelen fortsetter under bildet.

La opp i ung alder
Jensen fortsatte karrieren i noen år til, men gapet mellom Øst-Tysklands skøyteløpere og resten ble større og større.
Den norske OL-helten var ikke tvil om at det var ugler i mosen, og la opp i protest mot det østtyske forbundet.
Mange år etter, i 2010, kom det frem at Øst-Tyskland drev med doping. Det skjedde etter at utøverne selv sto frem og innrømmet at de hadde drevet med systematisk doping og benyttet androgene midler.
– Jeg var rett og slett veldig lei fordi at tidsrommet 1981 til 1984 så ble hele pallen tapetsert av østtyske damer og noen russere på alle mesterskap. Og jeg skjønte at her var det noe som ikke stemte fordi at det var et urovekkende stort gap ned til rene utøvere, sier Jensen til Sportsbibelen.
I 1984 var Jensen Norges flaggbærer under OL i Sarajevo. Hun var fortsatt en av Norges bedre idrettsutøvere, men valgte å slutte med idretten hun elsket.
– Bittert
Jensen ser tilbake på juksingen til Øst-Tyskland med en bitter smak i munnen.
– Det heter til ettertanke at hvis du tar vekk de østtyske damene, så jeg mistet utrolig mye gull og medaljer fra EM og VM . Ja, det er bittert altså. Det er veldig viktig å si det høyt. Det er kjedelig, men sånn er det jo ikke sant? Jeg ville ikke være med på dette systemet. Så jeg sluttet i protest.
I dag er Jensen fremdeles lidenskapelig opptatt av arbeidet mot doping og annen juks i idretten. Hun tok en høyere utdannelse på Idrettshøgskolen og tok avdeling spesialpedagogikk. Hun har en cand.mag. tittel.
– Og da først skjønte jeg egentlig hva jeg hadde gjort på skøyter . Og hadde jeg hatt den kunnskapen da? Så hadde jeg nok økt mitt potensial betraktelig. Kunnskapen gjorde at jeg fikk større perspektiv. Og det er noe helt annet enn kun erfaring. Av den kunnskapen jeg fikk på idrettshøgskolen da, så hadde jeg kanskje gått enda fortere på skøyter. Men det ga jo meg litt inspirasjon til å begynne igjen da.
Hun vendte tilbake som skøyteløper, og tok tre nye NM-gull. Hun ble imidlertid ikke tatt ut til OL-troppen til Calgary.
– Jeg var bedre enn de de tok ut, for å si det sånn. Jeg har ikke noe imot at de tar ut yngre, det er ikke det det handler om. Men men. På den tida der så ble jeg rett og slett behandlet på den måten at jeg var for gammel. Det kalles aldersdiskriminering. Jeg var 28 år. Det er nesten helt latterlig, sier Jensen.
Livet etter karrieren
Etter skøytekarrieren begynte Jensen med sykling. Der hevdet hun seg nok en gang i norgestoppen.
Der har hun tatt flere NM-gull i landeveissykling, gateritt, tempo og banesykling. Hun har åtte NM-gull til sammen.
Hun var aktiv frem til 2015, og hevdet seg i toppen jevnlig helt til slutt. Hun vant også Birkebeinerrittet i en alder av 55.
– Jeg har jo drevet idrett hele tiden i hele livet mitt. Og nå er jeg nede i 14 timer trening i uka bare da, sier Jensen.
Jensen fikk to sønner, og begge har hun vært trener for gjennom deres oppvekst og idrettskarriere. Begge har vært norgesmestre.
OL-helten har siden idrettskarrieren jobbet som lærer og spesialpedagog, og jobbet som idrettspedagog på treningssenter.
– Jeg ser viktigheten av å ta hensyn til å utvikle hele mennesket gjennom å skape gode verdier og holdninger som kan videreføres etter karriereslutt. Jeg vil også påpeke viktigheten av kompetanse fremfor kun erfaring i fra toppidretten som kun er basert ut i fra et individuelt perspektiv. Det holder derfor ikke kun med erfaring for å bidra å evaluere utviklingsprosessen hvor kompetansen bør vektlegges, sier Jensen.
Artikkelen fortetter under bildet.

Politisk engasjert
Den tidligere skøyteløperen er også involvert i politikken, og er engasjert i lokalpolitikken i Vestfold.
– Jeg er veldig dedikert på det der og. Og her kan du også dra med deg noe fra idretten. Målrettethet innenfor politikken er helt avgjørende. Vi ser hvordan politikken ofte er, at de tar ikke konsekvensen for de vedtakene de skal beslutte. Og jeg er veldig sånn at man må tenke riktig . Man må liksom gå for prosessen for at man skal få et resultat. Ja, for det skjer jo også innenfor idretten, ikke sant? Så her har du visse sånne røde tråder, både til idretten og politikken.
Jensen engasjerer seg når det kommer til eldreomsorgen og når det kommer til fysisk aktivitet i hverdagen.
Hun ønsker å gjøre en forskjell. Jensen peker på at hun ikke vil la OL-medaljen i 1980 definere henne.
– Jeg sier alltid det at har du vunnet en olympisk gullmedalje så er det noe du har gjort, og ikke er! Det er senere, rett og slett historie. Det er noe man har gjort, og ikke er.
Husker du Bjørg Eva Jensens OL-gull i 1980?
Del gjerne denne artikkelen videre med dine venner.
LES MER:
- Knut «Kuppern» Johannesen åpner opp om den store sorgen
- Kupper’ns hjerteskjærende ord etter Knut Bjørnsens død