Det norske herrelandslaget har en fot og vel så det inn i sommerens fotball-VM. Nå er det på tide at Ståle Solbakken bryter forbannelsen.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
1998 var året det norske herrelandslaget i fotball nådde et VM. Alle husker den legendariske 2-1-seieren over Brasil i Marseille.
1998 er også året nåværende landslagskaptein Martin Ødegaard ble født.
To år senere tok Nils Johan Semb oss til EM. Da scoret Steffen Iversen i den ikoniske 1-0-seieren over Spania i gruppespillet.
2000 er også året tidenes mestscorende Norge-spiller, Erling Braut Haaland, ble født.
Til sommeren kommer det til å være 28 år siden forrige VM-sluttspill for Norge. Etter årevis med frustrasjon og smerte, kan den norske fotballfansen endelig få juble.
Norges vei til VM
Ståle Solbakken ble «endelig» norske landslagssjef i 2020, etter flere år med sterke spekulasjoner om at FC København-legenden skulle ta jobben.
Da han tok over etter svenske Lars Lagerbäck, var det knyttet et stort håp om at den tidligere Köln- og Wolverhampton-treneren skulle ta oss til et stort mesterskap.
Han klarte ikke å ta Norge til EM eller VM, og mange ytret sin misnøye med landslagstreneren.
I Nations League har Solbakken dog levert gode prestasjoner, og under hans ledelse har det dukket opp flere lovende spillertyper i alle ledd.
I tillegg til at Ødegaard og Haaland har etablert seg som en av verdens beste fotballspillere, har spillere som Julian Ryerson, Antonio Nusa og Alexander Sørloth tatt enorme steg i sine karrierer, for å nevne noen.
Dermed var det knyttet et sterkt håp til denne VM-kvalifiseringen. Ja, Italia vil alltid være en hard nøtt å knekke, men med en glohet Haaland og en mesterlig Ødegaard var det flere som pekte på at dette var Solbakkens siste sjanse i jobben.
Det startet med en flott og enkel 5-0-seier mot Moldova, etterfulgt av en overbevisende 4-2-seier mot Israel.
Og så kom signalet fra Norge om at de kan tukte hvilken som helst motstander. Italia ble knust 3-0 på Ullevaal i juni, etterfulgt av en knepen 1-0-seier borte mot Estland.
Tidligere i høst feide vi Moldova av banen på Ullevaal med 11-1, før Israel også ble dominert 5-0 på Ullevaal i oktober.
Seks av seks mulige seiere er status foran denne ukens landskamper. Med seier mot Estland hjemme på torsdag kan vi med trygghet sprette sjampanjen og bestille flybilletter til Nord-Amerika.
På tide å bryte forbannelsen
Samtlige kvalifiseringer siden EM i 2000 har vært preget av enorme skuffelser. Enten har Norge fremstått sjanseløse eller så har vi skutt oss selv i leggen ved målstreken.
Keepertabber fra Thomas Myhre, Markus Henriksen på topp når vi jager mål, og andre fatale feil har gjort Norge til en vits i fotball-Europa de siste årene. Frem til nå.
Med jærbuen Haaland på topp og et maskineri av et kollektiv, føler det norske folk at Norge kan vinne mot hvem som helst på en god dag. Den følelsen har vi ikke hatt siden glansdagene under Egil «Drillo» Olsen.
Solbakken har stått støtt gjennom mange stormer, og nå fortjener landslagssjefen å endelig få jobben gjort.
Estland og lignende fotballnasjoner har tidligere vært et bananskall for det norske landslaget. Selv med Ødegaard ute med skade, må Norge gjøre det klinkende klart fra start at det ikke skal være noen tvil om hvilken vei kampen skal gå.
Siktelsen til kantspiller Andreas Schjelderup har vært et uromoment for troppen, men spillere som Sander Berge og Nusa har gjort et tydelig at de står fast ved sin lagkamerat. En slik moral og lagfølelse er essensielt nå.
Med seier mot Estland, trenger vi bare å unngå et historisk braktap mot Italia på San Siro. Det kan ikke rakne nå, Ståle.
LES MER:
- Mektige utspillet om Erling Haaland – rett før landskampene
- Erling Haalands oppsiktsvekkende melding til Rasmus Højlund
