Norge trenger ikke svensk godkjenning for å være glade

Mandag kveld sto over 50.000 mennesker tettpakket på Rådhusplassen. Barn på skuldrene, flagg i hendene, jubel, sang og stolthet.

Etter 28 år uten VM-deltakelse hadde Norge endelig noe å feire igjen. En ekte folkefest og et øyeblikk av lettelse og samhold.

Men mens Oslo glitret, satt den svenske sportsjournalisten Olof Lundh og kalte feiringen «patetisk». Han mente vi burde spare gleden til vi eventuelt vinner medalje, og brukte mesteparten av kommentaren sin på å ramse opp Sveriges gamle mesterskapsmeritter og peke på alt Norge mangler.

Dette er en kommentar, og den uttrykker skribentens egne meninger.

Olof Lundh misforstår

Norge feiret fellesskap, ikke et potensielt VM-gull.

Norge har dominert VM-kvaliken på en måte som har imponert både egne supportere og resten av fotball-verden. Prestasjonene har vært solide, både hjemme og borte, og seirene over Italia viste tydelig hva dette laget faktisk er kapable til. Dette er ikke flaks eller tilfeldigheter. Det er resultatet av hardt arbeid, kvalitet og en spillergruppe som har løftet norsk fotball og et helt land til et nytt nivå.

Spillerne våre har tent fotballinteressen hos folk som aldri før har brydd seg. De har fått barn og unge til å drømme, fått jenter og kvinner til å føle seg hjemme i fotballen, og samlet en hel nasjon rundt noe positivt for første gang på lenge.

Så, ja… Da møtte folk faktisk opp. De kom for å si takk. For å vise stolthet. For å feire en prestasjon som betyr noe, ikke bare sportslig, men sosialt.

Svensk surmuling

Det ble en feiring av fellesskap, av lettelse, av glede. Det var ikke et krav om gull. Ikke en garanti om VM-suksess. Bare et øyeblikk vi har ventet på i nesten tre tiår. Å kalle det «patetisk» er ikke bare smålig, det avslører en total manglende forståelse for hva denne kvelden faktisk betydde for folk.

Derfor faller kommentaren din, Olof, helt fra hverandre når du hevder at en fest på Rådhusplassen plutselig skal skape urealistiske forventninger.

Du undervurderer både spillerne våre og folket vårt. Nordmenn er fullt klar over at VM blir tøft. Vi vet godt at fotball ikke er en rett linje til suksess.

Vi feiret ikke kun en seier i en kvartfinale. Vi feiret øyeblikket som endelig kom, et øyeblikk Ståle Solbakken selv sa var fortjent for både laget og supporterne. Dette var ikke press.

En gjensidig takknemlighet

Fansen har møtt opp på Ullevaal år etter år, i regn, kulde og motgang. De har stått bak laget uansett. Derfor var øyeblikket på Rådhusplassen en naturlig og varm gest tilbake. En gjensidig takknemlighet mellom spillerne og supporterne som har heiet på dem gjennom hele reisen.

For her er virkeligheten du overser: Norge feiret fordi vi har ventet i 28 år. Fordi vi har bygget et lag som endelig leverer. Fordi folk har behov for å stå sammen i noe positivt etter tøffe år. Fordi barn og unge nå har nye forbilder å se opp til. Fordi fotballen igjen føles gøy, samlende og levende. Fordi fansen har stilt opp, kamp etter kamp, og ble møtt av spillerne med genuin takknemlighet tilbake.

Og fordi vi, i en verden som stadig føles tyngre og mer urolig, trenger øyeblikk som dette. Hvor vi rett og slett feirer små og store bragder sammen.

Vi feiret fordi glede ikke krever tillatelse fra Sverige. Og heldigvis er ikke norsk glede ditt problem, Olof.

Så med respekt – og et lite glimt i øyet:
Norge trenger ikke svensk godkjenning for å smile.

LES MER:

• Olof Lundhs harde kritikk av Norges oppførsel etter suksessen
• Petter Northugs uventede sinne mot Olof Lundh