Kraften i å sette seg mål - Sportsbibelen

Kraften i å sette seg mål

Nyttårsforsetter er et forbausende stabilt fenomen. Vi har visst lenge at nær sagt hele befolkningen de første dagene i januar gyver på med et nytt og bedre liv – og veldig mange vil gjerne komme i bedre form. 

Nye tall fra Hunt – en av verdens største helseundersøkelser – viser at folk er spinnville de første to-tre dagene i januar. Så synker aktiviteten som en stein. Resten av året er to tredeler av befolkningen så inaktive at det går på helsa løs.

Hvorfor er det sånn?

En del biologer mener evolusjonen har gjort oss «late». De som sparte på kreftene hver gang anledningen bydde seg – var de som overlevde og førte genene videre. Fram til nå besto livet for det meste av beinhardt arbeid og for lite mat – så logikken i dette er god. Nå har vi så mye dingser som fikser hverdagens store og små gjøremål at vi snart bare trenger litt muskler i swipe-fingern.

Det er altså ikke det at vi ikke vil. Eller at folk ikke vet sitt eget beste. Folk vil gjerne være både spreke og slanke og ha en kropp som fungerer. Vi vet folk vil og prøver igjen og igjen. Og igjen.

Hva er løsningen?

Før var fysisk aktivitet meningsfylt. Trening er jo grunnleggende sett meningsløst, og da krever det en helt annen selvdisiplin av oss alle. Motivasjon er dessuten svært vekslende og upålitelig, og i tillegg svært ujevnt fordelt i befolkningen. Skal man lykkes over tid må man ty til noen triks som overstyrer denne upålitelige motivasjonen.

Du kan ikke regne med at lyst, iver og treningsglede plutselig faller ned i hodet på deg – og blir der. Å melde seg på et løp, et ritt eller et renn er et sånt triks. Tallene de siste årene viser at de mest prestisjefylte mosjonsarrangementene synker i popularitet, mens de mer lokale og folkelige stadig får flere deltakere. Det er sannsynligvis et veldig godt tegn – det kan blant annet bety at mange tenker at slike mer moderate løp eller ritt kan være en fin og mer oppnåelig gulrot som kan holde motivasjonen opp lenger.

Å sette seg et konkret mål er nemlig noe av det mest effektive du kan gjøre hvis du vil oppnå noe som helst her i livet. Da blir det lettere å styre innsatsen i riktig retning. Hvis du i tillegg lager en mer eller mindre detaljert plan for hvordan du skal komme i mål, kanskje til og med setter opp noen delmål – så har du gjort mye riktig. Skal du trene i morra må du dessuten ta beslutningen i dag – for i morra kan det hende du ikke har så veldig lyst likevel.

Og ikke forvent at du skal elske det. Regn med at det noen ganger vil være både ubehagelig og vondt. Skaff deg en trimkompis som regner med du stiller opp. Eller bruk en app for å registrere det du faktisk får til.

Og du. Kanskje du skal jekke ned ambisjonene bittelitt? Hvis du går for hardt ut 1. januar er sjansen større for at du går. Og så er det påan igjen neste år. Det er ikke sikkert du skal bli Birkebeinersprek på to måneder – eller skli fint inn i speedoen fra konfirmasjonen før ferien. Og hvor sprek trenger du egentlig å bli? Sprek nok til å leke med barn eller barnebarn? Komme deg opp på Prekestolen? Eller gå Besseggen? De aller fleste holder ikke ut et toppidrettsregime særlig lenge, og litt moderat mosjon i hverdagen er mer enn godt nok hvis målet ditt er å holde deg frisk, fungere greit, og komme deg opp.

Lykke til!

Av Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet

window.fbMessengerPlugins = window.fbMessengerPlugins || { init : function() { FB.init({ appId: "1678638095724206", xfbml: true, version: "v2.6" }); }, callable : [] }; window.fbAsyncInit = window.fbAsyncInit || function() { window.fbMessengerPlugins.callable.forEach( function( item ) { item(); } ); window.fbMessengerPlugins.init(); }; setTimeout( function() { (function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) { return; } js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/sdk.js"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk')); }, 0);