Da Magne Myrmo ble historisk

Norge har hatt utallige dyktige skiløpere opp gjennom årene.

De aller fleste kan nevne langrennsløpere i fleng, fra Therese Johaug og Petter Northug – til Bjørn Dæhlie og Oddvar Brå.

En som også vil stå igjen med gullskrift i norsk skihistorie, er Magne Myrmo.

Magne Myrmo ble født på Rennebu 30. juli 1943. Senere i livet skulle han bli en skiløper for historiebøkene.

Myrmo etablerte seg som en av landets beste på 1960- og 70-tallet.

Magne Myrmo vant OL-sølv i Sapporo på 50 km i 1972, og sikret seg VM-bronse på stafett i 1974. I 1972 ble han også tildelt Holmenkollmedaljen.

Myrmo ble norgesmester på 50 km i 1971 og på 15 km i 1972.

Myrmo er nok mest kjent for triumfen i Falun i 1974. Der ble han nemlig verdensmester på 15 km, som siste skiløper med treski på beina.

Han slo østtyske Gerhard Grimmer med 0,9 sekunder. Grimmer hadde nye glassfiberski på beina.

Samme år ble Myrmo tildelt Olavstatuetten og Sportsjournalistenes statuett.

Etter triumfen snakket Myrmo ut om skiene, uten at han var viten om lovendringen som skulle ta skisporten til et nytt nivå.

– Hovedsaken var at mine ski var gode nok til å vinne på. Under dagene føre tror jeg imidlertid ikke ikke det kunne ha noen betydning hva skiene var laget av. For min egen del kan jeg si at smurningen satt godt hele veien, sa Myrmo til Lofotposten etter rennet.

Myrmo visste ikke at han kom til å bli historisk etter seieren i Falun.

– Der og da var jeg vel ikke klar over hvor historisk seieren var, innrømmer Myrmo til Aftenposten.

Da Myrmo vant i Falun, var kong Harald kronprins. Kronprinsen var meget fornøyd med Myrmos prestasjon.

Ifølge Lofotposten var kronprins Harald henrykt over norsk gull, men han hadde ikke holdt Myrmo som favoritt foran rennet.

– Imidlertid må jeg innrømme at jeg denne gangen ikke hadde regnet med Myrmo i samme grad som eksempelvis Odd Martinsen, den daværende kronprinsen.