Oppmerksomheten rundt hopplandslaget denne vinteren har vært en eneste stor tragedie for alle som er glad i sporten.
Etter at utøverne sendte brevet hvor de ytret sin misnøye med trener Alexander Stöckl, har flere reagert på måten saken har blitt håndtert på.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Alexander Stöckl har vært en bauta for norsk skihopp siden han tok over som hovedtrener for finske Mika Kojonkoski i 2011.
Østerrikeren lærte seg norsk brennkvikt, og har funnet seg godt tilrette i landet vårt.
Stöckl har over mange år vært en populær mann blant hoppfansen.
Ikke bare har han vært en godt likt person.
Han har også sørget for gode resultater.
I 2016 ble Stöckl kåret til årets trener under Idrettsgallaen.
Men i februar kom det en brå vending som svært få hadde forventet.
Skihopperne, med Johann Forfang i spissen, hadde sendt et hemmelig brev til hoppkomiteen, hvor de ytret sin misnøye med Stöckls ledelse og oppfølging.
Stöckl har ikke reist med landslaget på flere uker nå, og har engasjert advokat i saken.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Et idrettsland i stadig konflikt
Denne konflikten kom overraskende på mange da nyheten brøt ut.
En begynner nærmest å miste både tellingen og oversikten over alle konfliktene som har dukket opp den siste tiden i idretts-Norge.
Alpinistene har hatt sine konflikter med Skiforbundet, hvor blant annet Aleksander Aamodt Kilde har ytret sin misnøye med forbundets evne til å ikke være samarbeidsvillige.
Lucas Braathen endte med å legge opp etter konflikten sin med samme forbund, og skal nå gjøre comeback for Brasil.
Løpefamilien Ingebrigtsen har vært splittet de siste sesongene, hvor sønnene har anklaget faren Gjert for å ha vært voldelig.
Gjert Ingebrigtsen er nå siktet for kroppskrenkelse.
Johannes Høsflot Klæbo har også vært i konflikt med Skiforbundet. Dette skal dreie seg om en representasjonsavtale.
Clas Brede Bråthen er ferdig som sportssjef etter sesongen for hopplandslaget.
En kan begynne å lure hvorfor alle disse konfliktene dukker opp? Og hva slags signaler sendes til de yngre, uansett om det gjelder utøver eller forbund.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kunne blitt løst på en annen måte
Det kjennes som at stemningen i flere idretter er noe negativt preget.
Det er bare fornavnet når det kommer til hopplandslaget.
Det har vært et voldsomt trykk mot Johann Forfang, Alexander Stöckl, Clas Brede Bråthen og Skiforbundet den siste tiden.
Og for en som som følger situasjonen utenfra, så er det nok klart for mange at denne saken kunne blitt løst på en mye bedre måte.
Legender som Espen Bredesen og Petter Northug har sidet med skihopperne i denne saken, og mener at en trener må lytte til utøverne sine.
Det er et godt poeng. Dersom en trener ikke får maks ut av utøverne sine ved hjelp av sine metoder, så har ikke treneren gjort jobben sin.
Selv om Stöckl er uten tvil en dyktig trener med verdensklasses kompetanse, så er det ikke nødvendigvis galt at det kan være på tide med en endring.
Men, måten skihopperne har valgt å løse denne saken på, er under enhver kritikk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Barneskole-tendenser
Vi kjenner ikke til alle detaljene, men Skiforbundet har uttalt seg om innholdet i det hemmelige brevet, som dreier seg om utøvernes misnøye med ledelsen på landslaget.
Den første åpenbare feilen for de som følger situasjonen utenfra og inn, er nok den tydelige mangelen på god kommunikasjon.
Skihopperne har følt at det er vanskelig å komme gjennom til Stöckl og Bråthen dersom de hadde noe de var misfornøyde med.
Derfor bestemte de seg for å sende et hemmelig brev bak ryggen på treneren til forbundet.
Etter at media fikk høre om brevet, har Stöckl stilt opp for de fleste mediehus og svart for seg.
Her er det noe som skurrer.
Stöckl stilte blant annet opp for NRK i «Dagsnytt 18», noe som fikk utøverrepresentant Forfang til å rase.
Han uttalte at Stöckl var ute på en «sympatirunde», noe som fikk mange til å reagere sterkt.
Siden la Forfang seg flat, men denne type drittslenging og å gå bak ryggen til hverandre, minner om hvordan det var på barneskolen.
Det er mulig at den eneste mulige løsningen på dette problemet er at Stöckl må gå av.
Men utøvernes oppførsel i denne saken har vært langt fra respektabel, og hva skjer dersom de ikke er fornøyde med den neste treneren?
Måten denne saken har blitt håndtert på er definitivt kritikkverdig, og må tas lærdom av.
Er du enig?
Del dine tanker i kommentarfeltet vårt på Facebook, og del gjerne denne artikkelen videre med dine venner.
